Skolesystemet på 1800-tallet var noe annet enn dagens grunnskole, ungdomsskole, videregående osv. I bygdene var det omgangsskole. Læreren reiste rundt, oppholdt seg i en bygd noen uker. Barn ble samlet fra hele nærområdet på gården til en som hadde plass, og fikk undervisning der. I byene og større steder, ble det bygget skolebygg eller leid egnede lokaler.Omgangsskolen hadde man i Norge faktisk helt til 1937.
I 1860 kom en ny skolelov som medførte en storstilt bygging av skoler over hele landet. Skoletiden ble utvidet og lovfestet til 9-12 uker i året. Fag var religion, lese, skrive, regne men også historie, naturfag, geografi og sang. Det ble også stilt krav til lærerens utdanning.
Vår lille protokoll er fra en spennende tid i skolehistorien. I 1889 fikk Norge en ny skolelov - Folkeskoleloven. Vi fikk den mer moderne felles folkeskolen vi kjenner idag. Barna fikk obligatorisk 7 års skolegang uavhengig av foreldrenes økonomi. Skoletid og fagkrets ble utvidet.
Forberedelsesklasse, hva var det? Spesialklasse? Måtte kvenene samles i egne klasser? Slettes ikke. Forberedelsesklasser var en del av allmueskolen. Den var på småskoletrinnet og skulle forberedte elever for videre skolegang i middelskolen.
Hva forteller vår lille protokoll om skole i Vadsø for 130 år siden? Vi ser at skolen holder til i leiede lokaler fra kjøpmann Dahl og kjøpmann Brotkorb. Noen semester er i lokalene til almueskolen. Det er 40 uker skole i året. En liten sjekk av første protokollside, viser at barna var født 1873-1875 ): 6-8 år når de begynner sin skolegang.
Det er mye fravær på skolen. Vanlig med sykdom da som nå. Livet var dog hardere en idag og familiene avhengig av også mindre barns arbeidskraft. Vi ser stadig kommentar om at "de børn der have forsømt alle dage, have været på fiske i værene..." Egning var et egnet arbeidsoppgave for barna ser vi også av kommentarene.
Der er mange kjente etternavn som er i bruk også i dag. Meti, Jakola, Wara, Dervo, Palo, Tapio, Salmila m.fl.
Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5 Side 6 Side 7 Side 8 Side 9 Side 10
Side 11 Side 12 Side 13 Side 14 Side 15 Side 16 Side 17 Side 18 Side 19 Side 20
Kilder
Samisk skolehistorie
Opplandsarkivenes nettside